Dårlig betalte oversettere?

Spør du en frilansoversetter hva vedkommende liker minst med jobben sin, er sjansen relativt stor for at svaret du får, er «inntekten».

I en fersk undersøkelse* foretatt blant norske frilansoversettere, uttrykte mer enn 4/10 misnøye med inntekten. Tatt i betraktning frilanseres mulighet til å forhandle sine egne satser, er dette en interessant observasjon.

I samme undersøkelse svarte 3/4 at de ikke har økt prisene sine i løpet av de siste 12 månedene. Mens en nesten nøyaktig like stor andel svarte at de hadde nok eller for mye å gjøre.

Selv har jeg valgt en fremgangsmåte der jeg øker prisene for hver nye kunde som kommer inn. Å øke prisene for eksisterende kunder, er ofte vanskelig, men gitt at du allerede har nok jobb, har man ingenting å tape på å kreve en høyere pris når en ny kunde banker på døren.

For min egen del har dette vært viktig, både for å øke inntekten og ikke minst for å unngå å få altfor mye å gjøre. En annen ting jeg har vært opptatt av, er å ta betalt for mye av det uproduktive arbeidet som kunden ofte krever av deg. Det kan være alt fra deltakelse i konferansesamtaler til kursing/opplæring og ekstra research i forbindelse med prosjekter. Dersom man ikke tar seg betalt for dette, opplever man raskt at den effektive timelønnen reduseres kraftig.

Dette gjelder ikke bare for oversettere, men også alle andre som jobber frilans (med alt mulig annet). Og ikke minst vanlige lønnsmottakere. Den raskeste måten å øke lønnen på, er vanligvis ved å skifte arbeidsgiver. Og mye ulønnet overtid (f.eks. svare på jobb-e-poster utenom arbeidstiden) er heller ikke så bra – hvis du er opptatt av høy timelønn.

Diagrammet nedenfor viser hvilke fem ting flest deltakere i undersøkelsen likte minste ved å jobbe frilans som oversetter.

Hva liker du minst med å jobbe frilans som oversetter?

*Basert på en spørreundersøkelse foretatt blant medlemmene av Facebook-gruppen «Norsk oversetterforum», i perioden 31.01.17 til 04.02.17. Antall deltakere i undersøkelsen: 138.